Jeg har gått over til fienden......!

http://hovleriogskravleri.blogspot.com/

Åh-hå-hå - denne har jeg glemt å vist frem.

En pingvinlue - mønster fra Dales Akvarium - i størrelse .....voksen mann.

Jeg innrømmer det at enkelte ikke er så flink til å sjekke egen strikkefasthet, selv om den samme enkelte vet at ting alltid blir større når han/hun strikker enn det går fram av størrelsene i mønsteret.

Er det så vanskelig å strikke prøvelapp da???

JA - det er det nemlig.

Prøvelappstrikking tar av tiden til annen strikking - og fordi all strikketid er verdifull - er en for stor lue bedre, enn å vente 1 time på å begynne å strikke en akkurat passe stor lue. Er man ivrig så er man ivrig.

Men den ble søt - og det er vel hovedsaken. Uheldigvis er den strikket i utovelig garn - men jeg tenker på å lure på noe strikk eller trykk-knapper bak i nakken - en gang.

Legg merke til de heklede øyeplene. De er jeg knallstolt over. Jeg kan jo ikke hekle. Min kjære mormor prøvde i sikkert ti år og lære meg heklingens hemmeligheter. Jeg skjønte det ikke, klarte det ikke.. Jeg lurer på hva hun hadde sagt hvis hun hadde sett at jeg klarte det til slutt. Er ikke helt sikkert på at det hadde blitt godkjent som hekling, men jeg lever i håpet og er uansett rimelig fornøyde med egen innsats.

Jeg hekler, derfor er jeg......!

Endelig kom våren til midten av landet. Fuglene synger, leirfivrelen spretter og hundebæsjen kommer atter til syne på vår frodige gressplen - etter en lang og stri vinter. Det er deilig å kunne lette på klær og skjerf - skummelt, -  for lufta er enda skarp -  det er lett å få trekk, (kremt kremt) og selvfølgelig ender de dummeste av oss opp med vondt i halsen.

Barna er i lykkerus. De liker godt snø og vinter - men ingenting er bedre enn den tida på året der asfalt og hundebæsj stikker opp av forurensa, engang hvit, snø.

Vår er best. Tidlig vår er alt på en gang - ja, takk - begge deler. Vi griller pølser i en snøfonn ene dagen - andre dagen koser vi oss i ei snøfri fjære. Midten av landet byr på variasjoner - og på den måten kan vi kose oss med flere årstider på en gang. Bildene under er alle tatt i samme uke, - jeg vet hvilken årstid jeg liker best.

Vikhammerfjæra

Vikhammerfjæra

Såpeboblemoro i hagen

Pølsegrilling på Lian

Februar var måneden store ting skjedde i Vikinge-familien. Den nest yngste av oss måtte fikse litt på ting som skulle fikses på - for å gjøre verden en tjeneste. Det er slitsom for verden når ting ikke er A4 - nå har hun bøtet for verdens mangellfullhet på diverse områder - og gjort sin innsats for å gjøre verden bedre. Vi hadde håpet hun skulle slippe. Noen må alltid redde verden fra seg selv.

Snuppa spiller "Mexico" på Gardermoen

Mars ble travel. Mamman i huset gikk inn i sin siste praksisperiode, - og pappan i sin første. Det var pendling hiten og diten - og aldri hadde mamman trodd at Nord-Trøndelag kunne være så ven og vakker. Jeg - som er mamman - har fremdeles ikke kommet meg etter det første møtet med Inderøy. En helt fantastisk plass jeg gjene vil bli nærmere kjent med - med tid og stunder.

Nå er det påske. Praksis er over - en uke til eksamen - og hva skjer??? Jo - da står det lumbago på menyen - og dermed ble mamman - altså jeg - sengeliggende. Ryktet om mamman som lå i bunnen av trappa og skreik har sikkert spredd seg over det langstrakte land - sannhetsgalten er utvilsomt uvisst - men spor av sannhet har kanskje de fleste rykter i seg.

Vår

Tra--la-la-Vår

Tra-la-la-vår

I - år

Ha en alldeles fortreffelig påske alle sammen!!

Det var da voldsomt til mas.

Jeg er en travel kvinne. Superdupertravel derfor har jeg ikke hatt tid til å oppdatere bloggen min i det siste.

Vi har det bra. Bare sinnsykt mye å gjøre.

I dag har vi etter jobb/skole vært ute å gått på skøyter. Dvs en av oss har gjort det, mens de resterende stod og så på. Snuppa syns det var artig.

Det er skikkelig vinter her. Nesten sånn vinter som det var da jeg var liten. Husker det så vidt. Å gå til skolen i snøstorm, snø over alt og kaldt, - skikkelig kaldt. Vinteren varte så mye lenger da jeg var ungen. Varte og rakk. Snødde og snødde. Og så ble det sommer, og den varte like lenge. Uendelighet.

I gamle dager tror jeg månedene var lengre. De varte en evighet. Bursdager kom aldri. Nå rekker du ikke snu deg før du har bursdag - igjen.

Vi hadde bursdagfest i januar. 5 års dag for Snuppa. Vi feiret i 3 dager - og man kan se hu har blitt større.

I dag da vi spiste datt tanna hennes ut. Den hadde vært løs en stund, og plutselig var den borte. Snuppa mente den hadde havna i magen, men den dukket opp til slutt. På bordet, inni litt middagsmat, lå det en liten søt tann.

Nå ligger den i et glass med vann på barnerommet. Den venter på at Terje skal komme å hente den, og kanskje belønne vertsmoren med en liten penge.

Hvem vet?

Strikking har det også vært litt mindre av i det siste. Har strikket noen luer, vester og sokker - men har ikke tatt bilder av det.

Snoppen ønsket seg en vest med hette her i januar - og mamman adlyder og strikket en i blå og svart. den ble ganske bra. Snuppa bestilte seg Pippisokker - en av hver - og ønsket ble innvilget.

Benytter en gylden mulighet til å ønske de som leser bloggen min, men aldri gir seg selv til kjenne, et Godt Nytt År.

Jeg vet hvem dere er. Muhahahahahahahahah.......!

Samtidig vil jeg fortelle at nyttårsaften ble feiret i vår ringe bolig, sammen barnas besteforeldre. Festdeltagerne var alle oppe til smellene smallt, og enda litt til.

Kulda var kald, og tåneglene blå, da vi vendte det høyre kinn til, og ruslet inn da klokka rundet halv ett.

Nyttårsaften i bilder;

Jeg hører rykter om at visse personer er lei av å se på de lilla "Hello Kitty" - vottene - og etter den pene forespørselen velger jeg å innfri maskråkas ønske.

Desember ble en tøff og trist måned for oss i midten av landet, da svigerfar/ farfar/ far måtte gi tapt for kreften den første uka i desember.

Desember ble intens. Og den den psykiske påkjenningen av å miste noen man er glad i slo oss nok en gang ut. Vi mistet jo vår kjære OldePy i juni, og nå nok en gang følte vi hjertet briste. Sorgen er prisen for å elske noen, sa en klok sjel en gang. Livet går videre. Det må det.

Vi inntok strutsestilling, og klarte, med hodet godt plantet i sanden, og gjennomføre Jul, så godt som overhodet mulig.

Her er Julen i bilder;

Vi pyntet juletreet allerede 18. desember. Barna skulle på nissefest den 17.des, men det ble avlyst pga begravelse. Istedet skulle de få ha sin egen nissefest den 18.des, - men da inntok spysyka heimen - så den ble også avlyst - derfor Juletre.

Julaften kom, o ble behørlig feiret hos mormor, sammen langveisfarende søskenbarn og tante. Det er ikke ofte søskenbarna er samlet, derfor tar jeg meg den frihet og legger ut dette rare, fine bildet av alle 4. Eventuelle klager rettes mot meg.

Ventetiden ble lang. Middagen tok aldri slutt, så Snuppa bestemte seg for å demonstrativt campe foran juletreet. Det hjalp ikke veldig. Til slutt tok tålmodigheten slutt også hos pappan. Julaften ble absolutt en vellykket aften, og vi fikk alle masse fine gaver som vi også benytter denne anledning til å takke pent for,

Snuppa fikk fredag vite at hun var invitert i bursdag, søndag. Vi tenkte, skulle, mente og kjøpe en gave - men glemte det - og kom på det - og glemte det igjen. Lørdag kveld orka vi ikke - og tenkte hun nok måtte få en grønn en istedet.

Mamman til Snuppa liker ikke å gi bort grønne - eller røde for den saks skyld, og måtte derfor gripe til strikkepinnene, og den lille bibelen.

På 1-2-3 var et par grålilla votter ferdig. De nådde ikke helt opp på fornøydskalaen, og mamman tenkte nok at den 5-åringen snuppen som ble den heldige innehaveren kanskje ikke var en like takknemmelig unge som undertegnedes egne, derfor måtte mamman lete gjennom skuffer og skap. Og plutselig, der dukket Hello Kitty - strykemerkene opp. Hello Kitty er jo alle småjenters yndlingskattepus, tror jeg - og plutselig ble vottene mer gibortvennlige.

Så derfor ble votter, og en grønn en, pakka inn i en resirkulerbar brun avfallspose (med hjerter), surra rundt med ubehandla ulltråd(rosa), og mamman oppi bakken har muligens fått et ufortjent øko-ry.

Nå viser jeg frem hemmelige julegave-ting - så shhhhhhh....!

Jeg strikker og strikker - og finner ut at småklær er kjappe å strikke - og det liker jeg. Disse hemmelige plaggene er strikket til et søskenpar. det mangler enda ei naturbrun ullbukse til babyjakka, som igjen mangler knapper, men ellers er jeg ferdig. Siste jeg skal gjøre er å vaske de, men det venter jeg litt med enda.

Hverdagskjole og ullbukse fra nøstebarn, str 3 år

Voksejakke i merinoull, nøstebarn, str 0-1 år

Desember er vel måneden over alle måneder, både for store og små. I tillegg til alle gavene som skal tenkes ut, kjøpes/lages og pakkes, - juledekorasjoner som skal lokaliseres, vaskes og henges opp, - er det også en mengde aktiviteter som skal væres med på.

Vi startet førjulsfeiringa på lørdag 29.november. Da trosset vi kulde og mørke for å se julelysene ble tent i alle byens gater. Ungene syntes det var spennende. Det var mørkt, og rundt omkring i de mørke, etterhvert juleopplyste gatene, dukket det opp en hel drøss av nissens hjelpere, med sekker fulle av godteri. Ungene trodde ikke sine egne øyne, og vi voksne planla med en gang barnas leggetid, for og så smake på godisene. 

Det var konsert på Nordre. Malin og Celine sang om hvor fint det var med "snø på Røros", og alle under 5 år var i himmelrike. Celine er den store helten her hjemme, ja, ikke hos alle av oss, men hos litt under halvparten av hustanden. Så selv om ingen av oss har vært på Røros om vinteren, knapt på sommerstid, så var den samme minoriteten enig om at - Ja. Røros e bare fantastisk nydelig.

30 .november var vi back in town til den O`så store tenne-juletre-seansen. Nok en kald og gufsen dag i midten av landet. Vi kom i god tid, så da grana endelig ble tent var vi egentlig forsynt. Seansen starta kl 17.00 - og 17.10 var på vei mot Mc`ern. Der kjøpte vi en haug med crappy mat, stod 40 min i dokø - fordi sånn er det når vi skal på do, og det bare er en do og 1000 crap-spisende mennesker. Etterpå fikk vi spist den kalde maten vår, som faktisk metta - selv om den ikke kan klassifiseres på velsmakendeskalaen. Avsluttningsvis stod vi sikkert en halv time for å få en ballong, som jeg visste kom til å bli smelt i bila på vei hjem, noe den også gjorde.

Så kom Pappan og hentet oss, og vi dro hjem - rett i seng - ja, halvparten av oss i hverfall. Og begge de 2 vi -bestemmer-selv-når-vi-skal-legge-oss-trollene la seg lydig i sine respektive senger. Ikke av pur lydighet, men med forventninger om at nissens hjelpere kanskje kunne taes på fersken i natt, - mens de hang opp julekalenderene.

1.des starta med et hyl. Det var frøken snusfornuftig, som i iveren glemte snusen, og ropte - Dæmm (med 2m`er, ja) har vært her. - Nissens hjælpera har vært her. Æ træng ei stor saks. - Lillesnus sprang inn, han hadde vært på lyn-overnatting i en annen seng i mellomtiden, og ropa - Ja, faktischk

Det er 1.desember i dag;)