Jeg hører rykter om at visse personer er lei av å se på de lilla "Hello Kitty" - vottene - og etter den pene forespørselen velger jeg å innfri maskråkas ønske.

Desember ble en tøff og trist måned for oss i midten av landet, da svigerfar/ farfar/ far måtte gi tapt for kreften den første uka i desember.

Desember ble intens. Og den den psykiske påkjenningen av å miste noen man er glad i slo oss nok en gang ut. Vi mistet jo vår kjære OldePy i juni, og nå nok en gang følte vi hjertet briste. Sorgen er prisen for å elske noen, sa en klok sjel en gang. Livet går videre. Det må det.

Vi inntok strutsestilling, og klarte, med hodet godt plantet i sanden, og gjennomføre Jul, så godt som overhodet mulig.

Her er Julen i bilder;

Vi pyntet juletreet allerede 18. desember. Barna skulle på nissefest den 17.des, men det ble avlyst pga begravelse. Istedet skulle de få ha sin egen nissefest den 18.des, - men da inntok spysyka heimen - så den ble også avlyst - derfor Juletre.

Julaften kom, o ble behørlig feiret hos mormor, sammen langveisfarende søskenbarn og tante. Det er ikke ofte søskenbarna er samlet, derfor tar jeg meg den frihet og legger ut dette rare, fine bildet av alle 4. Eventuelle klager rettes mot meg.

Ventetiden ble lang. Middagen tok aldri slutt, så Snuppa bestemte seg for å demonstrativt campe foran juletreet. Det hjalp ikke veldig. Til slutt tok tålmodigheten slutt også hos pappan. Julaften ble absolutt en vellykket aften, og vi fikk alle masse fine gaver som vi også benytter denne anledning til å takke pent for,