Kjære Nissen

Til jul ønsker jeg meg så veldig denne! 

Hører du det snille, fine, verdens beste mamma - kremt - jeg mener Nissen!!!

Hverdag 

(Louis Jacoby)
                                                                                                                        
Når en morragretten unge slår seg vrang og retter tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet.
Da er det forsent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet er litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek..

Du er kysten som de engang seiler fra,
si meg - hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan' blir til sønda', du ber en stille bønn
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet,
da er det forsent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå.

Smakebit med melodi

En dag, som slett ikke var så vakker, skjedde det en katastrofe.

Jeg satt glad og fornøyd og strikket på en Snoppevest da jeg plutselig og uten forvarsel så trådens ende. Jeg var gått tom for Garn!!

Det var full krise i heimen. Jeg spurtet inn på nøstebarns sider på verdsveven, og tastet inn farger og kontonummer. Etterpå var det bare å vente.

En halvtime senere var jeg helt fra meg av fingeruro. Hva kunne man gjøre, annet enn å ta et dypdukk nedi strikkekassa.

Her fant jeg noen nøster med et merkelig garn jeg ikke kan huske og ha kjøpt. De hadde inget magebildet så garnets navn forblir ukjent.

Jeg tok til takke med det, og strikket deretter denne tunika-vesten, som akkurat rakk å bli ferdig før garnpakken min kom i posten. Tunika ble ganske tykk, og har en slags fløyels tekstur. Mystisk, men veldig god å ha på. Om den er så veldig varm tviler jeg på, men fin ble den. Og Snuppa ropte henrykt; Nydelig, mamma, så da er jeg formøyd.

Snoppen har fått sin etterlengtede seng.

En nyinnkjøpt , hvit, IKEA-seng, med sauer på, stod og ventet på han da han kom hjem fra barnehagen i dag. Og gleden var stor.

Han la seg med jevne mellomrom utover ettermiddagen. Da leggetid var et faktum sprang han lystig inn på badet for kveldsstell, for å stupe i seng. Han storkosa seg.

Vi leste Albert Åberg, og lykken var fullkommen.

30 minutt etter lysslukk og siste god natt kom han slukøret trippende.

"Æ vil ligg i mamma og pappa si sæng"

Så lenge var Adam - og Eirin - i paradis!

Jeg har kjøpt julegaver til barna. De kom akkurat i hus. Der lå de i papirposen sin og ropte;  prøv meg - prøv meg.

De trengte ikke rope lenge.

Superdeilige ullgensere fra et sted jeg kan hviske - om noen lurer!

Endelig kan man finne ull-undertøy i farger som ikke er rosa,blå eller rød

Fantastisk!

..og der gikk de julegavene fløyten ;)

Snoppen er fornøyd.

Denne ble ferdig i går, og han ville gjerne ha den på seg på barnehagen i dag.

Den er veldig myk og god, og ikke minst varm, akkurat perfekt for en liten BarnehageSnopp.

Oppskrift fra Nøstebarn, mer eller mindre tilfeldig modifisert. Den er strikket i 2-tråds Merino, lammeull.

Dette begynner nesten å bli pinlig. Derfor skal det neste jeg viser ikke være ull, og ikke være nøstebarn-oppskrift.

Jeg er for tiden avhengig av nøstebarn-strikk. Idet jeg forlater hjemmet mitt om morgenen kaster jeg lengselsfulle blikk mot sofaen, og nøstebarnskattene den rommer. I løpet av dagen planlegger jeg nye strikkerier, nye farger, knapper.

Sist gang jeg var på denne galeien var for ca 10 år siden. Da strikket jeg sokker - dag og natt. Jeg begynte i det små, men avhengigheten eskalerte, og etter ørti par fargerike sokker, og en genser i sokkegarn brant jeg lyset i begge ender, samt midt på. Jeg kunne ikke strikke mer. Strikking gjorde meg kvalm.

Nå har kvalmen gitt seg.

Jeg klarer ikke gjøre nye ting i det små. Når jeg først begynner med en ny hobby lar jeg den sluke meg, - helt til jeg kveles av alt for store og innvikla prosjekt.

Når nok blir nok - blir det så veldig nok - og da er det over.

Derfor - jeg må strikke fort slik at jeg rekker strikke alt jeg har lyst til før lyset slukkes.

Jeg  har en sykdom og lærer aldri,

Heller periodestrikker en andre periodiske tilbøyeligheter.

Jeg lurer på en ting!

Noen ganger tenker jeg at jeg skal være økonomisk. Jeg er på butikken og skal f.eks kjøpe dusjsåpe. Jeg dusjer jo ikke i hva som helst, men foretrekker faktisk Palmolive. Litt fordi den får meg til å lukte godt, og litt fordi det er så fin farge på såpa. Uansett preferanser eller baktanker - det er nå en gang den såpa jeg velger.

Men så hender da altså at jeg skal være litt økonomisk og da går jeg selvfølgelig for en stor og økonomisk økoflaske (ingen misforståelser - øko for økonomi).

Den er stor, og rommer masse herlig lilla, rød, gul eller grønn velduftende såpe. I dusjen går jeg rimelig fornøyd, med herligheten min, som da er denne såpa. Jeg åpner den, og splætsj der kommer halve flaska ut av åpningen på en gang.

Første gangen dette skjedde trodde jeg det bare var en tilfeldghet, en ren og skjær produksjonsfeil. Men sånn er det visstnok ikke. Dette er flasker med gigantiske hull.

Hullet er enormt, og på et trykk har du brukt opp halve herligheta.

Så da tenker jeg at dette må være enten genialt, i og med at gevinsten økonomisk fordi de som koker såpa må være utrolig høy - jeg bruker jo faktisk ganske mye mer såpe pr. gang,  - eller så er det bare utrolig dumt, fordi noen i flaskeproduksjonen tror at flaskehullet må følge flaskestørrelsen.

Så hva lurer jeg på??

Egentlig ingenting.

Moralen kjære venner, - stillest vann har dypest grunn, og store flasker har store hull.

En julepakke er ferdig. En pitteliten babytrøye i str 6 mnd. Håper den lille babygutten blir varm og fornøyd.

Oppskrift er igjen fra Nøstebarn - for jeg er nøstebarnoholiker - og det er mange av oss ;) 2-tråds ubehandla nøstebarn-ull.

Kjære snille, gamle og fæle heks.

Takk for alle de gumle tingene du sendte oss i posten - vi ble kjemperædde.

Vi visste ikke at hekser kjente Postmann Pat, og heller ikke at de liker Tussi - det vet vi nå. Vi lurer  litt på hvordan du kjenner oss, men regner med at vi kanskje møtte deg på Halloween.

Vi syns du er både tøff og gummel, men ikke like gummel som Sabeltann, også har du sikkert jentelus.

Skrik og gumle klemmer,

fra Lille-heksa og en tøff, og ikke så veldig liten, Sabeltann.

Gumle hekseting